Brev om Mads Gilbert

28 28
Tirsdag 27. januar 2015
Debattredigerer
Hans Petter
Sjøli
Knut Åge
Hansen
Brev om Mads Gilbert
SMS
Send ditt innlegg med
«sidet»
2200
kodeord
og din mening til:
KrF vurderer å bryte
samarbeidet med regjeringspartiene fordi tilliten
til regjeringen nå er tynnslitt.
Ja gjør det, dere vil ikke bli
savnet. For tilliten til KrF er
trolig ikke-eksisterende hos
de fleste av velgerne som
ikke stemte på KrF (ca. 95
prosent) ved siste stortingsvalg.
Rogalending
Så har altså KrF tonet
flagg som Judas-partiet
her til lands. Mange lurer på
om Hareide er den reelle
leder i partiet, eller en nikkedukke for Bondevik som
sitter som en slags «Gudfar» i kulissene?
Lix,
Lofoten
Frps totale mangel på
handlekraft, og parodiske håndtering av Mulla
Krekar saken, har ført til at
partiet har mistet siste rest
av troverdighet. Det er
nesten så man begynner å
få en viss sympati for mannen.
Inge T.,
Støren
Mulla Krekar sammenligner norske fengsler
med Nord-Korea. Kanskje
en idé å sende ham dit slik
at han får et skikkelig sammenligningsgrunnlag.
Jakob,
Stord
Foreligger det noen
form for trusler dersom
Krekar ikke blir behandlet
med silkehansker? Det var
vel nær på bare rød løper
som manglet foran Kongsvinger fengsel! Slutt å gi
denne mannen så mye rom
i media!
Sissel, Hamar
Det har opp gjennom
årene vært hevdet at
Frp består av en gjeng
(bygde) tullinger. Dette har
nok Frp selv bevist. Selv
Krekar synes nå å ha større
tillit.
Rolf, Askøy
Hvem betaler Krekars
advokatsalær? Det må
vel være hans kone. Hun
forsørger jo hele familien
Krekar, har vi blitt fortalt. De
mottar ingen Nav midler!
Elisabeth, Oslo
Krekar er fri. Frp er
Norges svar på The
Muppet Show.
Sigurd, Haugesund
Er Lippestad i ferd med
å etablere seg som
Fedrelandets orakel med
fasitsvar på det meste?
OWL,
Oppegård
E-POST
Debattansvarlig
● Vi protesterer mot at lege
Mads Gilbert ble kåret til årets
navn i 2014.
● Spesielt bekymrer vi oss
over at han utnytter rammene
for den medisinske profesjon
ved å fremme en politisk
agenda.
Som leger registrerer vi, og misbilliger, VGs kåring av lege Mads
Gilbert med Årets navn 2014.
VGs beskrivelse av Gilberts
aktiviteter er urovekkende fordreid, noe som gjør kåringen
svært problematisk.
Spesielt bekymrer vi oss over
at han utnytter rammene for den
medisinske profesjon ved å fremme en personlig, politisk agenda.
Som leger er vi først og fremst
opptatte av medisinfagets mest
grunnleggende prinsipp «fremfor
alt ikke skade», men Gilbert har
brutt denne forpliktelsen ved en
rekke anledninger.
Urovekkende brev
I juli i år var doktor Gilbert medforfatter av det svært urovekkende «Åpent brev fra folket i Gaza»
i det medisinske tidsskriftet The
Lancet. Dette «brevet», som ble
publisert midt i en ekstremt vanskelig krig for begge parter, forsøkte å legitimere terroristgruppen Hamas' aggresjon, oppfordret
til boikott mot Israel og gjenga en
forvridd versjon av hendelsesforløpet. Dét inkluderte nedtoning av
4560 raketter og bombekastere
avfyrt mot Israel, hvor hver eneste én utgjorde en krigsforbrytelse.
Språket i brevet kan betraktes
som oppfordring og støtte til
vold, og en rekke leger som
protesterte mot Gilbert og hans
kollegers misbruk av legegjerningen, tok offentlig avstand fra
brevet.
I tillegg ble det også avslørt at
to av Gilberts medforfattere,
Paola Manduca og Swee Ang
Chai, promoterte en antisemittisk
John R. Cohn, professor i medisin
og barnelege, Thomas Jefferson
University Philadelphia, USA
David Katz, professor emeritus i
immunologiske sykdommer, University College London, Storbritannia
Paul Zimmet, lege med spesialisering i endokrinologi, Melbourne,
Australia
Sir Mark Pepys, professor emeritus i immunologiske sykdommer
og æresmedlem, Trinity College,
Cambridge, Storbritannia.
Rhona H. Fink, lege, California,
USA
Stuart M. Sprague, professor i
medisin, University of Chicago,
USA
Philip Greenland, professor i
folkehelsemedisin, Feinberg
School of Medicine, Northwestern
University Chicago, USA
David Stone, professor emeritus i
pediatri, University of Glasgow,
Storbritannia
Dr Simon Cohen, lege, University
College Hospital, London, Storbritannia
MIDTØSTEN
video laget av den amerikanske
nynazisten David Duke. The
Lancets redaktør, Richard Horton,
erklærte for sent at han var «forferdet over å oppdage at to av
brevets medforfattere hadde
videreformidlet en forrykt og
støtende video. Det overlagte
antisemittiske verdenssynet uttrykt
i den videoen er avskyelig og
fortjener universell fordømmelse».
KONTROVERSIELL: Mads Gilbert ble av VGs lesere kåret til Årets
navn i fjor. Det har falt kronikkforfatterne tungt for brystet.
Likevel, Gilbert var og er taus om
saken. For en mann som er så
verbalt pågående i alt som støtter
egne synspunkter om politikk og
moral, sier denne tausheten om
kollegers motbydelige hat og
rasisme mer enn ord kan.
Selektiv moral
Gilberts selektive moral reflekteres
også i hans aktiviteter under
krigen i Gaza, når han, enn så
uoffisielt, opererte som Hamas'
synlige talsmann. Med egne ord
gjorde Dr. Gilbert det overtydelig
at han primært agerer som radikal, politisk aktivist, heller enn en
Foto: TERJE
BRINGEDAL.
medisinsk en. I 2009 fortalte han
avisen Haaretz at «Vi er ikke
nøytrale. Vi velger oss medisinsk
arbeid i Gaza, ikke i Sderot.» Han
brukte lokalene i Shifa-sykehuset
som base for å bli intervjuet en
rekke ganger, mens terroristraketter mot israelske sivile ble
avfyrt like ved. Ifølge flere kilder
ble også nevnte lokaler brukt som
hovedkvarter for Hamas-lederne
som dirigerte angrepene mot
israelske sivile, i reinhekla strid
med internasjonal lov. På tross av
dette har aldri Gilbert, i sine
mange politiske uttalelser, referert
til disse åpenbart ulovlige og
umoralske aktivitetene som ut-
Skartveit viser liten innsikt
VGs Hanne Skartveit vier sin lørdagskronikk til det nye programutkastet fra Aps kunnskapsutvalg. Hun støtter innføring av yrkesfag fra førsteklasse, men sabler ned forslagene om en
minstenorm for lærertetthet og en sikring av at alle elever skal ha tilgang til digitale verktøy.
For å forklare hvor håpløst Skartveit mener en norm for lærertetthet er, viser hun til skoleforskeren
John Hattie. Noen påstår at Hatties forskning kan tolkes dit hen at
klassestørrelse ikke har betydning
for elevenes læring. Det er i beste
fall en forvrengning. Det Hattie
faktisk har avdekket, er at god
relasjon mellom lærer og elev er
den aller viktigste faktoren som
har god effekt på læring.
Leserinnlegg sendes til
sidet@vg.no
Alle som har vært i et klasserom i mer enn ti minutter, forstår umiddelbart at en forutsetning
for gode relasjoner, er at læreren
ser og har tid den enkelte elev.
Da blir det nesten komisk når
politikere, eller redaktører, påstår
at klassestørrelse ikke betyr noe.
Hattie dokumenterer at redusert
klassestørrelse ikke gir læringseffekt i seg selv, men det frigjør
muligheter til å gjøre ting som
Kronikker og replikker til
debatt@vg.no
virkelig er viktige for å skape
læring. Kompetente lærere vil
utnytte mulighetene som oppstår i
mindre grupper til å være tett på,
gi individuelle tilbakemeldinger og
hele tiden å ha oversikt hvor den
enkelte elev er på sin læringsvei.
En norm for lærertetthet vil derfor
sikre at alle elever og lærere får
mulighet til å utvikle gode relasjoner – nettopp den enkeltfaktoren
Hattie påviser gir mest læring.
● Navn og adresse må oppgis på innsendte
innlegg, også når navnet ikke skal i avisen.
Anne Ragnhild
Kjær Sti, lærer
og medlem av
Aps kunnskapsutvalg
SKOLE
Det er pussig at Skartveit, som
i det ene øyeblikket er opptatt av
økt kunnskap, i det neste latterliggjør forslaget om at elever skal ha
personlig tilgang til digitale verktøy. Det vitner om lite innsikt i
● Innlegg med angrep på privatpersoner
må signeres med fullt navn.
Tirsdag 27. januar 2015
I virkeligheten har jeg en enormt sterk jødisk
identitet – uten om å ha et forhold til G-d. Og
jeg er ikke alene. 52 prosent av alle verdens
jøder har ikke et slikt personlig forhold til G-d.
Ingebrigt Steen Jensens aksjon «Nei
til salg av Norge» har blitt anklaget
for å være styrt av følelser. Sjelden
har en kritikk vært mer feilslått.
Suzanne Aabel, spaltist og blogger om sin manglende gudstro.
(Vårt Land)
Bjørgulv Braanen, redaktør i Klassekampen.
til VG
Vi må aldri glemme ...
I dag er det 70 år siden soldater fra
Den røde hær frigjorde konsentrasjonsleiren Auschwitz. Auschwitz ble
åsted for historiens
største massemord. 1,1 millioner
mennesker ble
myrdet og 200 000
barn omkom der
og ble nektet retten
til å vokse opp og
oppleve livet.
Nobelprisvinner
og holocaustoverlevende Elie
Wiesel sa i sitt nobelforedrag i
1986: «Jeg har forsøkt å holde
minnene i live ... jeg har forsøkt å
bekjempe dem som vil glemme. For
hvis vi glemmer, blir vi skyldige, vi
blir medskyldige.»
Om ettermiddagen den 26.
november 1942 forlot lasteskipet
«Donau» Oslo med 532 jøder om
bord. 302 menn, 188 kvinner og 42
barn. Den yngste var tre måneder,
den eldste 84 år. Jødene ble landsatt i Stettin og sendt videre med
tog til Auschwitz.
Mindre enn 24
timer etter ankomsten, var alle
jødiske kvinner og
barn og alle
mannlige jøder
over 50 år gasset
i hjel. Forfatteren
Marte Michelet ga
i vinter ut boken
Den største
forbrytelsen. Marte Michelet fortjener stor ros og takk for dette
meget gode bidrag til ikke å glemme deportasjonene av de norske
jødene.
Jødehatets skyer er i ferd med å
mørkne over Europa. Terroren i
Paris var ikke bare et angrep mot
vår ytringsfrihet, men også på
Europas jøder.
Jan Steffensen,
Bryne
29 29
De som selger
Statsråd Mæland har gått en ny runde om salg av Flytoget, denne gang i
Stortingets spørretime. Argumentene for salg begrenser seg fortsatt til
behovet for maktspredning.
Et salg vil bety at fellesskapets
virksomhet overtas av en enkeltperson eller et firma, trolig i utlandet. Jeg
tror statsråden er temmelig alene når
hun definerer dette som maktspredning.
I utviklingen av vårt beskjedne
jernbanenett er vi i praksis best tjent
med at fellesskapet har hånd om dette. Folk flest er heller ikke interessert
i å kvitte seg med en virksomhet som
gir overskudd.
Statsråd Mæland er allerede kjent
som «hun som vil selge bare for å
selge». Skal regjeringen bli tatt alvorlig så må hun slutte med slike underlige påfunn. Det er på tide at noen av
hennes rådgivere tar toget hjem.
Kaare Flaate,
siv.ing., Oslo
Det «glemte» folkemordet
Nansens bok om folkemordet på armenerne, fant jeg i en bokhylle da jeg
var pasient på et sykehus i 1992. Jeg har ikke hørt om boken – eller sett den,
hverken før eller siden.
spilte seg i selvsamme sykehus.
Disse radikale synspunktene som understøtter terrorisme kommer ikke som noe
overraskelse, gitt Gilberts
rettferdiggjørende erklæringer
av 11. september-angrepene
på New York City og Washington D.C. hvor over 3000
folk ble myrdet.
Alvorlige dilemmaer
Rettferdiggjørelser av slike
inhumane voldshandlinger,
opplagte krigsforbrytelser fordi
de er intensjonelle angrep på
sivile, i kontrast til utilsiktet
skade ved angrep på militære
mål, er uforenlig med en leges
hvordan teknologi åpner opp for
nye læringsmuligheter.
Gjennom digitale verktøy kan
pedagogene enkelt skreddersy
læring. Ved at femteklassingen
bruker digitale kladdebøker, kan
læreren gi kontinuerlige tilbakemeldinger uten å være
avhengig av å fysisk måtte
samle inn kladdeboka. Ved at
førsteklassingen bruker et
spesialtilpasset leseopplæringsprogram, kan eleven få
umiddelbar tilbakemelding på
både uttale og forståelse, og
trenger ikke å vente til læreren
har tid til å høre på nettopp
ham.
Digitale verktøy gir elevene
● Vi forbeholder oss rett til
å kutte i manuskriptene.
moralske forpliktelser.
I likhet med alle mennesker
står Mads Gilbert fritt til å fremme sine meninger, uansett hvor
ekstreme og urovekkende de
måtte være. Men i disse nevnte
og andre tilfeller, hvor han
utnytter den legejobben til å
berettige grusom vold, oppstår
alvorlige, moralske dilemmaer.
Siden disse kampanjene finansieres av norske skattebetalere,
gjennom NORWAC – The
Norwegian Aid Committee –
bidrar nordmenn indirekte til
den destruktive utnyttelsen av
det medisinske og humanitære
rammeverket.
En omgjørelse av Årets
navn ville vært en kraftfull
moralsk beskjed.
(Oversatt av Sian O'Hara.)
mulighet til å lære via både
lyd, bilder, film og animasjoner,
og i tillegg får de nye måter å
vise hva de har lært. Mange
elever lærer mer av å lage et
skjermopptak hvor de forklarer
hvordan de har tenkt når de
har løst et regnestykke, enn
de gjør ved å måtte skrive den
samme oppgaven gjentatte
ganger ned i kladdeboka.
Aps kunnskapsutvalg er
opptatt av at alle elever i norsk
skole skal nå sitt fulle potensiale. Og for å låne Skartveits
egen formulering: Det er
nettopp det som må være
sosialdemokratiets store prosjekt i det nye Norge.
● Hovedkronikk: 5000 tegn.
● Replikk: 1500 tegn.
Hvis jeg ikke hadde kommet over
den, ville jeg ikke ha visst om dette
forferdelige folkemordet.
Jeg har senere alltid fortalt om
dette folkemordet til mine klasser.
Og jeg har fortalt at Armenia var
verdens første kristne land. Deres
kirke er så arkaisk at de står veldig
alene blant kristne kirkesamfunn.
Jeg tente av og til et lys på
kateteret før jul, slo av det elektriske
lyset, og lot mine elever høre
armensk julesang. Jeg bad dem
lytte etter smerten i det vakre. Jeg
hadde fått kassetten av en engelsk
prest, som tjenestegjorde i Norge.
Jeg vil oppfordre til at Nansens
bok blir nyutgitt i anledning 100årsdagen som skal feires for denne
store ugjerningen, og jeg lar initiativet gå til Bård Larsen (VG kronikk
20/1) og Civita. Islams overgrep på
de kristne armenerne skjedde i
statlig regi av Tyrkia. Tyrkia har
også noe annet stygt på samvittigheten: De brøt inn i det ortodokse Vatikanet i Konstantinopel
sist på 50-tallet, i 1958, tror jeg,
hvor de ødela og vandaliserte
uerstattelige kunstgjenstander og
andre verdier. Det greske befolkningsområdet i byen (25.000
mennesker) ble også angrepet. Jeg
vet det bare fordi jeg har truffet to
søstre som var blant dem som
flyktet i bare nattskjorten omtrent,
og søkte tilflukt i Grekenland. Det
som gjorde mest inntrykk på meg i
Nansens bok, var da tyrkerne drev
kvinner og barn og gamle ut i
ørkenen, der de etter hvert stupte
og døde av mangel på mat og
vann, og vinden blåste sanden over
dem. Massakreringen ellers i Konstantinopel var mer av «det vanlige
slaget» – mindre utspekulert.
Dordi Skuggevik,
lektor Surnadal
Ap og krigen
Terrorbeskyttelse
Listen med navn over unge
NRK-serien «Kampen om tungt-
Tidligere eller potensielle terroris-
narkodøde har flere ofre enn trafikken krever. Men, hver gang det
settes i verk tiltak i skolen som kan
avdekke narkotikamisbruk blant
barn, skriker enkelte høyrøstede
foreldre opp om ulovlig mistenkeliggjøring og overgrep mot elever som
må avgi urinprøve. Spar oss for
overømfintlige og tankeløse foreldre
som på anklagende og aggressivt
vis tar opp fornuftige rutiner som
kan redde både deres og andres
barn fra å komme så langt ut på
narkogaleien at alt håp og strev for
redde dem fra en tidlig og tragisk
død er forgjeves. Så neste gang
avisene skriver om narkokontroll på
skoler, sørg for å holde snerpete
foreldre med sine bebreidelser om
«overgrep» langt unna kommentarfeltene.
Trond, Skien
vannet» har fått mye oppmerksomhet. Og på internett har jeg lest
særlig om AP på den tiden. Jeg ble
skuffet over mye som kom fram.
Mange nordmenn jobbet for tyskerne den gang. Tyskerne bygde
brakker, kanonstillinger og festningsanlegg – med norske penger,
norske leveranser og norsk arbeidskraft. Disse nordmenn hadde gode
dager og fikk ingen straff. Men
Arbeiderpartiets behandling av
norske krigsseilere var en skamplett. Disse gjorde en utrolig jobb i
konvoitjenesten. Mange av disse
omkom på havet. Og hvorfor slapp
de «Nådeløse nordmenn» så lett
unna da krigen var over? Her
tenker jeg på alle norske motstandsmenn som ble torturert av
norske nazister.
Jacob, Buskerud
ter, representert ved en kjent mulla
og ved hjemvendte IS tilhengere fra
Syria, er ved lov tydelig vernet mot
forføyninger fra norske myndigheter. Betyr dette at man ikke kan
tiltale en selvmordsbomber før
handlingen er utført? Eller skal man
vente med rettslige skritt etter at
bomben har gått av?
Knut I. Kristiansen, Oslo
Narkokontroll
● Alle innlegg blir vurdert
og alle får svar.
● All kommunikasjon med redaksjonen
må foregå skriftlig via vår epostadresse.
Takk for det
Jeg får «takke» de blåblå for nyttårsgaven til meg – kr. 1920 i skatteøkning. Og dette til tross for fagre
løfter om både reduserte skatter,
trygdeavgifter, stopp i den urimelige
avkortingen av lønn under lønnsoppgjørene for pensjonister m.m.
Aldri mer Frp eller Høyre.
Skuffet velger